Da sù in giù: London dag 2

Hver morgen tar vi undergrunnen for å komme oss fram til dagens startpunkt. Tone får alltid sitte, og hun får også plass i fulle vogner slik at hun må reise alene for å så sitte å vente på oss andre. Engelskmenn er så utrolig høflige.

Etter morgenstund på undergrunn(d) satte vi oss i sola utfor Hayward Gallery på South Bank å venta på de andre, i dag var vi faktisk 30 minutter tidlig (SKRYYYT).

Vi gikk videre for å se Royal National Theatre hvor Marja presenterte bygningen og dens tre teatersaler. Vi fikk kun se bygningen fra en side, samt gått inn i foajeen, stradaen på toppen var dessverre stengt for restaurering. National Theatre er et godt eksempel på stilretningen brutalisme, her er det grå ubehandlet betong så langt du ser. Teateret inneholder tre scener, den største er The Olivier Theatre med halvsirkelformet scene og vifteformet auditorium, inspirert av de gamle greske teatrene - nærmere bestemt teateret ved Epidaurus i Hellas. Det midterste er Lyttelton Theatre hvor scenen er av typen "proscenium arch" (landskapet sees forfra) og auditoriummet er ganske identisk med storsalen i Kulturhuset i Tromsø. Det minste teateret er The Cottesloe Theatre som er en black box. Dette teateret renoveres nå, og vil bli omdøpt til The Dorfman Theatre ved sin gjenåpning i år.

Etterpå gikk vi tilbake til Hayward Gallery for å se Martin Creed's utstilling "What is the point of this?". En leken og spennende utstilling full av opplevelser og inntrykk.

Vi fikk ikke lov til å ta bilder her, men av verk man kanskje husker best er det gigantiske "MOTHER" neonskiltet som snurret rundt over hodene på oss med en gang vi entret utstillingen. Av andre ting bør man kanskje nevne de 1000 hvite kvadratiske rammene (vi telte!) med fargerike malingstrykk av brokkoli. Dette montert på en svær vegg! Svein fortalte at det tok tre teknikere tre dager å montere alle bildene, en forferdelig jobb for å få alt rett!!

Mot slutten av utstillingen fikk vi alle gå inn i et rom fullt av hvite ballonger. Vi mistet både kontroll over hverandre, retningssansen og ikke minst hår. Det var ikke særlig lett å ta bilder blandt alle ballongene, men det stoppet ikke oss fra å prøve. Her er noen forsøk:

Pål

Ella

Sandra

Amanda

Marja (ekstremt vanskelig å ta selvportrett altså.)

Utenfor Hayward Gallery stoppet vi opp for å se på noe street art, og vi diskuterte forskjellen på grafitti og street art.

Utsikt over South Bank fra øverste etasje av Royal Festival Hall, vi tok heisen opp for å oppleve et siste verk for dagen av Martin Creed.

Her tar vi heisen ned igjen.

Etter lunsj tok Pål oss med til Southbank skatepark, for å vise oss en del av historien og for å oppfordre oss skrive under på en underskrifskampanje mot rivingen av området.